Fredagstipset 3. desember 2021

Nå skal jeg fortelle om tre ganske forskjellige bøker. En ungdomsbok, en dystopisk roman og en roman om en roman.

 

Så den store fuglen ikke tar deg (2021) av Hiromi Kawakami

Boka kom ut på japansk i 2016, oversatt til norsk i 2021 som første oversettelse utenfor Asia.

Vi er i en fjern fremtid. Etter perioder med naturkatastrofer, kriger og pandemier er mennesket nesten utryddet. Menneskene må finne ut hvordan de skal overlever. De sørger for å skille menneskene fra hverandre. Noen av menneskene blir dyrket fram, med stamseller fra dyr. I noen deler av verden blir det født veldig mange flere kvinner enn menn, kvinnene blir oppfostret til å føde barn, mens mennene reiser rundt og befrukter så mange som mulig. Stadig følger vi nye mennesker og tider. Hvor mye om resten av verden de enkelte vet er uklart. Litt forvirrende bok, men samtidig veldig jordnær fortelling om livet.

Her er boka i basen vår

 

Outlaster (2021) av Nina Borge

Adrian er en gamer, han spille online dataspill. Spesielt spiller han CS:OG. Faktisk er han så god at han leder laget sitt. Han ser hele spillet, og vet hvordan han skal lede hele gruppa til seier. På nettet er han en leder, men i virkeligheten, på skolen og sosialt sliter Adrian. Han har angst. Sliter med å komme seg på skolen, og han sliter så mye med å klare å være til stede på skolen at han har store problemer med å følge med faglig. Fantastisk bra bok. Jeg har både ledd og tørket tårer gjennom denne boka. Beskrivelsene av integrasjonen i spillet og hvordan spillet foregår er slikt at en ikke-spiller som meg blir revet med.  Dette er en ungdomsbok, men den kan fint leses av voksne også.

Her er boka i basen vår

 

Odalen (2021) av Eirik Willyson

Dette er en roman om å skrive en roman. Jeg-personen har skrevet om et par som bestemmer seg for å ta en pause på fem år. Samtidig leser vi om skriveprosessen, om livet til forfatteren i den perioden, men også om oppveksten og om foreldrene hans.

Dette er en liten, lettlest bok, på bare hundre sider. Setningene er ofte korte, enkle. Språket vil jeg si er muntlig, spesielt når forfatteren forteller om seg selv. Ord som sjøl, sjuk og skrivi og ikke minst Innaførr -om Oslo- forteller oss hvor vi er – Odalen, landsbygda. Det er også en roman om skrivevegring, om å ville skrive en roman, men ikke MÅ skrive. Det er ikke så mye som faktisk skjer, og det som skjer kan du ikke alltid være sikker på at skjer. Her kan du også le litt av finurlige formuleringer og tanker, kanskje også litt av gjenkjennelse.

Her er boka i basen vår

 

-Kaia –