Fredagstipset 25. november 2022

«Veien videre» av Halvard Hølleland, Gyldendal, 2022

Bokas jeg-person er Thor på 33 år som har akkurat mistet sin kone Jasmine i en bilulykke, og han sitter igjen med den 5 måneder gamle datteren Alma.

Thor sliter med å få ordentlig kontakt med datteren, han føler at han ikke har noe å gi henne. Han drikker alkohol hver dag. Han sliter med ryggsmerter, og har det generelt dårlig både psykisk og fysisk etter at kona døde. Politiet etterforsker dødsulykken, og Thor føler at de er mistenker han.

Underveis i historien får vi tilbakeblikk, helt fra når Thor og Jasmine møttes på universitetet og fram til nåtid.

Boka er lettlest og med god driv, men hopper fram og tilbake i tid som gjør at det er litt vanskelig å vite hvor i Thor og Jasmines historie vi er.

 

 

 «Arkeologene. En utgraving» av Sindre Aven, Aschehoug, 2022

Boka er en samling tekstfragmenter som handler om arkeologi eller arkeologer på et eller annet vis.

I noen av tekstene er det en tydelig jeg-person (kanskje forfatteren?) som forteller om noe arkeologi-relatert, som å stå i bilkø og se på arkeologene graver på et jorde etter gamle skatter. Noen av tekstene forteller om hobby-arkeologene som finkjemmer jorder og andre plasser med sine metalldetektorer. Og andre tekster er informerende, merkelige, makabre eller tankevekkende. Her er det litt av hvert, noe historisk, noe overraskende, noe gjenkjennelig, noe rart.

Noen sitater fra boka:

«Kokken og arkeologen lar seg begeistre av frambringelser i naturen som ligger i hver sin ende av tidslinja.»

«Det finnes minst ett fragment igjen av alle mennesker som har levd på jorda»

Og så begrunnelsen for hvorfor arkeologi er viktig: «For å vite om hvordan vi levde før i tida, hvor vi mennesker kommer fra….»

Å fastsette pengeverdien av gamle ting er en ting, men det som betyr mest er jo å finne identitet, røtter og finne ut hvem vi er. Som det står i boka: Arkeologisk minner er uerstattelige, og dermed uvurderlige.

Aven mener at tap av kulturminner betyr tap av forståelsen av oss sjøl som menneske. En annerledes, spennende og interessant bok.

 

«Oppfinnelsens mor. Hvordan gode ideer blir oversett i en verden bygget for menn» av Katrine Marcal (oversatt av Lene Stokseth),

Cappelen Damm, 2022

Katrine Marcal er en svensk journalist og forfatter, født 1983, som skriver om kvinner og innovasjon.

I boka «Oppfinnelsens mor» skriver hun om hvordan verdens teknologi og økonomi er lagd for menn. Gamle oppfatninger om hva mannen er og hva kvinnen er, har styrt hvordan samfunnet har blitt.

Forfatteren kommer med mange eksempler på hvordan maskuline verdier prioriteres foran de feminine.

F.eks. på 1970-tallet kom ideen om at kofferter burde ha hjul, men denne ideen ble ikke godt mottatt før på 1980-tallet. Forfatteren spør seg hvorfor ikke denne geniale løsningen kom lenge før. Mye av det har å gjøre med at kvinner ikke reiste alene, de hadde med seg mannen sin og det var han som bar kofferten hennes. Fordi han var sterkere enn henne. Først når flyvertinnene begynte med trillekofferter, og kvinner kunne reise alene på 1980-tallet, fikk koffertene med hjul innpass. Etter hvert begynte også mennene å se fordelen med trillekofferten, og i dag er det nesten utenkelig å ha koffert uten hjul.

Denne boka er veldig interessant, lettlest, tankevekkende og fikk meg virkelig til å tenke. Anbefales!

 

-Hilde-