Fredagstipset 15. september 2023

«Sommer i mørket» av Aasne Linnestå

Gyldendal, 2023

Åsne Linnestå er født 1963, og har skrevet en rekke bøker for voksne; både dikt og romaner. Hennes første bok kom i 2000, det var en diktsamling. Og i tillegg har hun utgitt en ungdomsbok som kom i 2015.

«Sommer i mørket» en roman ispedd noveller.

Mannen (Karl) tar seg noen dager fri fra lærerjobben sin for å lese igjennom tekstene han fant på loftet. Tekstene er skrevet av hans forrige kone, Karen, som døde for 10 år siden. Han er nå gift på ny med Anna som er prest. Hun har to voksne sønner, mens Karl har en datter sammen med Karen, Jenny.

Karens tekster gjør at mannen tenker tilbake på sitt liv med henne. Han lurer på når Karen skrev disse tekstene, og hvorfor. Hun skriver mye om dyr, om hverdagen, om å undervise, om å lese. Filosofiske tekster. En av tekstene er en epitaf (betydning: på graven, en tekst til ære eller minne for en avdød).

Underveis i lesingen måtte jeg spørre meg selv hva forfatteren ville med Karens tekster, hva forfatteren ønsker å formidle ved denne historien?

Denne boka kan med fordel leses sakte, og kanskje leses flere ganger.

 

«Det er best sånn» av Tore Westre

Tiden, 2023

Tore Westre er debutant med boka «Det er best sånn» som kom nå tidligere i år. Han er født i 1996, og er utdannet lektor.

Dette er en sterk bok om en liten familie som sliter. En far og en sønn uten en mor tilstede.

Denne historien følger vi en far og hans sønn. Sønnen går siste året i barnehagen. Faren virker veldig fraværende, og både han og sønnen lever i hver sin boble. De gjør ting sammen, som å dra til svømmehallen, og kjøper seg vafler etterpå. Men far og sønn snakker forbi hverandre, snakker om sine ting, ikke med hverandre.

Faren jobber, men det virker ikke som han er helt tilstede på jobben sin heller. I første del av boka virker det som moren er død, men etter hvert skjønner vi at hun ikke er det, bare at hun er fraværende.

Jeg likte forfatterens måte å skrive på, det fløt lett og skapte en undring i meg. En noe sær og trist historie. Hva har egentlig skjedd med denne lille familien siden sønnen ble født til nå?

 

«Usynlige kvinner. Hvorfor vi lever i en verden designet for menn»

av Caroline Criado Perez

Press forlag, 2022

Den britiske forfatteren og aktivisten Caroline Perez prøver i denne boka å argumentere for hvordan og hvorfor kvinner blir «oversett» i forhold til hvordan ulike ting blir utviklet, utført og produsert, og hvilke konsekvenser dette kan ha for kvinner (den andre halvdelen av verdens befolkning).

At prinsippene om mannen-som-norm og ett-nivå-passer-for-alle blir brukt innenfor de fleste områdene i våre liv. Det blir glemt at kvinner og menn er forskjellige, og at de har ulike behov.

Jeg tenker at dere alle (i alle fall dere damer) selv har opplevd å måtte stå i en uendelig lang dokø f.eks. i pausen under en konsert eller lignende, mens på herretoalettet er det ikke kø i det hele tatt. Hvorfor er det slik? Er det ikke helt naturlig og helt logisk å tenke at vi må lage mange flere toaletter for damer enn for menn? Damer går oftere på do enn menn, vi er lenger inne på do enn menn og vi har mensen, noe som alle er gode og kjente grunner til at flere kvadratmeter med toalettfasiliteter bør tilbys kvinner. Og i Norge er dette kanskje bare et irriterende lite problem innimellom (for kvinner), og kan ikke sammenlignes med toalettproblemer rundt om i de fattige delene av verden. Dette er bare en liten del av hva som står i denne boka.

Når kvinner blir utelatt eller rett og slett glemt i innsamling av data, kan det føre til store ulemper, som til og med være helseskadelig og livsfarlig. Spesielt innenfor medisin.

Vi må begynne med å innse at når vi tror vi designer en verden for alle, er det i realiteten en verden med mannen som utgangspunkt. Vi må rett og slett begynne å involvere kvinnene innenfor alle felt.

En veldig interessant bok. Anbefales!

-Hilde-